Ved siste opptak av førsteklassinger sommeren 2013 fikk vi ikke så mange nye elever på MLC som forventet. Derfor oppnevnte styret for skolen en komite som skulle se på årsakene til dette. I tillegg skulle de komme med forslag til hvordan vi kunne gjøre skolen enda bedre kjent. Flere gode forslag kom. Blant annet kommer MLC på senvinteren til å arrangere "Åpen dag", ikke ulikt hvordan vi gjør det i Norge. Det mest grunnleggende forslaget til forbedring var å tenke markedsføring av skolen året rundt, ikke bare rett før opptak av nye elever i juni, slik det delvis har blitt gjort tidligere. Et viktig element i dette er å gjøre MLC kjent ved å besøke grunnskoler i nabolaget. Det holder vi på med i disse dager. Da har vi med oss materiell, særlig kalendere med MLCs navn og logo, som skal minne dem vi besøker om oss. Viserektor Bashobi og flere av lærerne ved MLC har vært med oss på dette. Vi utlendinger er mest til pynt, praten foregår på Bangla, hvilket er rett og rimelig. - Hva vil skolene rundt omkring vite om oss på MLC, spør vi kollegene våre. Jo, de spør om MLC eier eget land og egen bygning, de spør om hvor lenge vi har eksistert, de spør om hvilke fag og fagretninger vi tilbyr, og de spør om vi følger Bangla-pensum i fagene våre. Og alt dette finnes det jo gode svar på. Vi spør også våre gode MLC-kolleger om vi ikke burde markedsføre oss mer direkte overfor elevene selv, ikke bare overfor skoleledelsen på diverse naboskoler. Vi skjønner snart at dette er et veldig "norsk" spørsmål. Vi norske tror jo at elevene selv bestemmer hvilket college, i denne sammenheng videregående skole, de skal gå på når de er ferdig med 10. klasse. Og til en viss grad gjør de kanskje det. Men her i Bangladesh, sier våre kolleger, er det viktigere å markedsføre seg overfor skoleledelsen i grunnskolen, for elevene vil uansett høre på hva de sier. - Vet de vi besøker at vi er en kristen skole, spør vi også våre kolleger om. Snakker dere om dette? Og svaret er: Vi sier det selvsagt hvis de spør, men de spør ikke fordi de vet det allerede. Navn og logo tilsier at vi er en kristen skole. Praten går løst og fast om mange spørsmål. Vi hører det snakkes om "Spoken English" og "Computer Course". Vi tror det er en del av det ordinære tilbudet på MLC som presenteres. Men nei da, skjønner vi etterpå. MLC skal arrangere gratis kurs ledet av oss utlendinger rett etter Åpen dag slik at elevene kan få en forsmak på hva det vil si å gå hos oss. Kanskje kommer det 100, kanskje 200, får vi høre. "No problem!", sies det av de som ikke skal arrangere det. Så nå er vi i gang med å spørre noen venner i den internasjonale kirken om de kan hjelpe oss med dette. For vi to norske kan ikke ha undervisning alene med 50 elever i hver klasse og forvente at flest mulig skal si noe. Dette blir uansett spennende. |
0 Comments
Før vi kom til Bangladesh, fikk vi høre at det kunne være kaldt i Dhaka på vinteren. Vi har lurt veldig på dette siden det i perioden februar til starten av desember ikke en eneste gang har vært nødvendig med verken jakke eller genser ute på kveldstid. Om vinteren er kald, er den i alle fall kort, har vi tenkt. Men nå er det, som man kan se av bildene, veldig kaldt. Det er helt nede i 17 grader celcius på morgen- og kveldstid! Så da må både vi og våre gode kolleger kle oss deretter.
Vi har hatt en fantastisk jul i Nepal. Først var vi et par dager i Kathmandu. Deretter besøkte vi inntil nylig ukjente venner i Okhaldhunga der Normisjon bidrar sterkt i sykehusdriften. I Okhaldhunga feiret vi jul med Kristin og Erik Bøhler og Dorothea og Magne Vestøl.Ytterst trivelig og meningsfullt å se hvordan og under hvilke forhold de arbeider. 2. juledag om morgenen startet vi på fem dagers fottur med innleid guide og bærer. Vi gikk fra Okhaldhunga til Jiri, og takket være nyinnkjøpte staver greide selv en gammel mann seg rimelig godt. Mye av tiden gikk vi med utsikt til Himalaya, deriblant Mount Everest.
Gjennom paraplyorganisasjonen United Mission to Nepal er Normisjon en viktig bidragsyter til sykehusarbeidet i Okhaldhunga. For tiden arbeider det fire utlendinger ved sykehuset, alle nordmenn. Erik Bøhler er lege, mens Kristin Bøhler jobber på ernæringssenteret og sosialkontoret. Dorothea Vestøl jobber på sosialkontoret. Magne Vestøl er ingeniør og har overoppsyn med byggingen av nytt sykehus.
Julefeiring i Okhaldhunga. Vi fikk ta del i ulike julearrangementer iscenesatt av både sykehuset og den lokale menigheten.
2. juledag på morgenen la vi i vei på fottur. Det ble en fantastisk tur, dog veldig kaldt på 3000 og 4000 meters høyde. |
Archives
November 2015
|