I Bangladesh har vi hushjelp for første gang i livet. Er det nødvendig, tenkte vi om det før vi kom. Nå vet vi at det er veldig praktisk. Og framfor alt hadde det vært dårlig gjort ikke å bidra til sysselsettingen i landet når vi har så god mulighet til det, Purnima heter hushjelpen vår. Det er en flott dame. Hun lager god mat og vi stoler veldig på henne. Men hun kan ikke engelsk, Og hun er analfabet. Hun skriver ikke en gang bengali. Torunn oppdaget tidlig i høst et kurs i engelsk for hushjelper og sjåfører, arrangert av katolske nonner på et senter ikke langt unna. Vi tror Purnima var litt stolt da kurset var over. Nå kan hun alle de latinske bokstavene, og hun kan skrive enkle setrninger på engelsk. I januar er hun motivert for oppfølgingskurs. Det sender vi henne gladelig på. |
1 Comment
Mange av gutta på internatet er syke for tiden. Det er ikke spesielt hyggelig, særlig når flere og flere blir syke. Gutta bor dessuten trangt. Derfor var det flott å få besøk av lege og tidligere Bangladesh-utsending Ottar Hope. Han jobber til daglig på Haraldsplass i Bergen, men er ofte å se på "gamle" trakter i Bangladesh. På internatet kunne han med en leges autoritet fortelle hva som var viktig å gjøre, -og ikke gjøre. Betydningen av håndvask kjenner elevene fra før, men nå introduserte vi også anti-bac. Benyttes etter håndvask på tørre hender!
Ottars navn fungerer godt i bade Norge og Bangladesh, og det må gjerne uttales på engelsk: Dr Hope!
|
Archives
November 2015
|