Det som nå er Bangladesh, het i perioden 1947-1971 Øst-Pakistan. Vest- Pakistan, storebror i forholdet og på andre siden av India, ønsket tidlig å innføre urdu som nasjonalt språk også i Øst-Pakistan. Men her i "Øst-Pakistan" er det ingen som snakker urdu. Her er det bengali som gjelder. Det vokste fram en nasjonal bevegelse mot (Vest-)Pakistans politikk, og 21. februar 1952 ble mange studenter myrdet mens de utenfor universitetet protesterte mot å bli fratatt sitt morsmål som undervisningsspråk. I sentrum av Dhaka finnes et monument (se politisk situasjon her på hjemmesiden) til minne om dette, og i dag er det påbudt at alle utdanningsinstitusjoner skal ha en replika av dette minnesmerket. Det har vi selvsagt også på MLC.
Dagen markeres over hele landet, og man skal helst gå i hvitt og svart. På MLC har vi årlige forestillinger med sang, dans, drama og taler. I år arrangerte vi dette to dager på forhånd fordi 21. februar kom på en helgedag. Flotte representanter fra Storsalen var med på markeringen for tredje år på rad. Hvorfor de var i Bangladesh, kommer vi tilbake til i et senere oppslag.
Bengali er verdens sjuende største språk målt ut fra antallet som har det som morsmål. Bengali snakkes i Bangladesh og i Vest-Bengal, det vil si områdene rundt Kolkata i India. Store språk som russisk, japansk, tysk og fransk er mindre. Det synes vi er interesant og ikke så lite til ettertanke.