Å feire 17. mai i Dhaka er virkelig en opplevelse. Nordmenn samles på Nordic Club, spiser frokost, går i 17. mai-tog, samles igjen, heiser flagget, synger "Ja vi elsker", hører taler, leker, går på ski og spiser norsk mat hjemme hos ambassadøren. Det er helt fantastisk! Og veldig, veldig hyggelig! Vi er ikke mange nordmenn i Dhaka. I år ble vi 32 med smått og stort. Torunn var i år leder av 17. mai-komitéen. Hun kan puste lettet ut. Det ble et flott arrangement. Samtidig blir det noe veldig eksotisk og nesten surrealistisk over feiringen, og det kommer av omgivelsene vi feirer i. "Jegermarsjen" og "Norge i rødt, hvitt og blått" runget ut over Gulshan (bydel i Dhaka) fra høyttaler på rikshawen til Ali. Politiet gikk først i 17. mai-toget vårt, og i år var det hele 25 politifolk som passet på oss. De hadde ikke mye å gjøre. Fredeligere "demonstrasjon" enn vårt årlige 17. mai-tog har de nok sjelden ansvar for. Spesielt og kontrastfylt er det at vi får masse positiv respons fra folk som ser på oss: Bygningsarbeidere med murstein på hodet tar en kort pause. Arbeidere som manuelt triller kjerrer med sement, gjør det samme. Folk kommer ut fra gårdsplasene sine. De stopper opp og ser. Hva er dette? Kontrastfylte Dhaka lar oss aldri glemme hvor priviligerte vi er. Skal vi la være å feire av den grunn? Hvem vil det i så fall hjelpe? |
1 Comment
Tjostolv Berget
17/5/2014 06:32:29 pm
Gratulerer med dagen! Godt jobba, Torunn!
Reply
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
Archives
November 2015
|