8. mars. Spoken English-program og kvinnedag på samme dag. Det lar seg godt forene. Spoken English-undervisningen som vi "utlendinger" har hatt ansvar for, nærmer seg slutten for i år. I et senere oppslag skal vi forklare hva vi tenker med denne type undervisning. I dag, i dette oppslaget, skal vi nøye oss med å referere fra dagens begivenheter. "Functions", fremføringer, program - kall det hva du vil, er viktige på Martin Luther College. I løpet av et år blir det ganske mange av dem: Velkommen til nye elever-program, farvel til avgangselever-program, morsmålsdagsprogram, Bangla nyttår-program, spesielle gjester-program. I tillegg kommer de spesifikt kristne programmene og seminarene for internatelevene utenom skoletiden. Spoken English-programmet, i dag arrangert for andre gang, føyer seg inn i rekken. Kravet er bare ett: Alt skal foregå på engelsk. Elevene arrangerer alt, de tar det veldig høytidelig og resultatet blir mye bedre enn forventet. Avslutningen på programmet var utdeling av vitnemål. 80% tilstedeværelse er minimumskravet for å få dette. Unntak kan gjøres for langvarig dokumentert sykdom. Noen elever gikk skuffet hjem fordi de "ikke fikk". Kanskje de trodde at vi ikke ville praktisere regelen når alt kom til alt? Noen lærer bare "the hard way", det være seg i Norge eller her i Bangladesh, og da må vi innrette oss deretter. Når det er sagt: De fleste var veldig glade og stolte både over godt gjennomført program og over mottatt vitnemål. Kvinnedagsperspektivet - hvor var det? Først og fremst prøver vi å praktisere det. MLC har mange flotte jenter, jenter som snakker og står for noe. MLC gir dem bokstavlig talt en trygg "scene" der man kan teste ut sider ved seg selv. I dag fremførte elevene et selvlaget drama. Handlingen var omtrent slik: |
En jente ønsker så inderlig å bli motedesigner, men faren hennes synes det er en dårlig ide. Hun får et bestemt "nei". Far bestemmer. Men jenta vil følge drømmen sin, og knekker ut en snedig plan. Det klarer hun, men det må skje på en måte som gjør at faren ikke mister ansikt. Hun får venner av familien til å si til faren at han må være veldig stolt som har en datter som skal bli motedesigner. Slik får hun faren på sin side.
I det virkelige livet er det nok hakket vanskeligere. Vi norske, som ikke er på innsiden av verken samfunn eller hoder, blir stadig overrasket over hvor lite tilsynelatende likestilte kvinner bestemmer selv. Far og/eller ektemann bestemmer. Respekten for kvinners egne ønsker virker å være svært mangelfull blant så altfor mange. Unntak finnes, men de er færre enn vi tror. For utdannede kvinner er situasjonen forhåpentligvis bedre enn dagens VG-oppslag forteller om. Men det er en gedigen oppgave å formidle til jentene: Øv opp din egen vilje, og si nei når du ikke vil. Vi snakker mye om respekt på MLC. Å fomildle til gutta hva virkelig respekt for jenter innebærer, er om mulig enda viktigere.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnerettigheter/moren-ble-barnebrud-som-11-aaring-naa-tegner-arifur-31-for-kvinners-rettigheter/a/23632514/
I det virkelige livet er det nok hakket vanskeligere. Vi norske, som ikke er på innsiden av verken samfunn eller hoder, blir stadig overrasket over hvor lite tilsynelatende likestilte kvinner bestemmer selv. Far og/eller ektemann bestemmer. Respekten for kvinners egne ønsker virker å være svært mangelfull blant så altfor mange. Unntak finnes, men de er færre enn vi tror. For utdannede kvinner er situasjonen forhåpentligvis bedre enn dagens VG-oppslag forteller om. Men det er en gedigen oppgave å formidle til jentene: Øv opp din egen vilje, og si nei når du ikke vil. Vi snakker mye om respekt på MLC. Å fomildle til gutta hva virkelig respekt for jenter innebærer, er om mulig enda viktigere.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnerettigheter/moren-ble-barnebrud-som-11-aaring-naa-tegner-arifur-31-for-kvinners-rettigheter/a/23632514/