Noen kommer og noen går. Noen slutter i jobben og finner en ny. Andre kommer. Det er helt normalt. Men vi liker det ikke alltid. Man blir jo glad i folk.
Antony har vært ansatt på Martin Luther College siden starten i 2010.Han har gjennom årene hatt ulike ansvarsområder: Bibliotekar, internatansvarlig, administrator og nå sist ansvarlig for kontakten med Dhakas utdanningsmyndigheter. Nå har han nettopp sluttet, og vi savner ham nesten allerede. Det beste med Antony, sett fra vår side, er at han er svært god i engelsk. I tillegg er han visjonær. Han har bedre enn de fleste forstått hvorfor Normisjon ønsker å drive college i Bangladesh.
Nå har Antony begynt i ny jobb i USAID på den amerikanske ambassaden. Der får han andre utviklingsmuligheter og høyere lønn enn det MLC kan tilby. Sånn er det. Vi ønsker Antony alt godt.
Til ære for ham gjengis her to av Antonys favorittvitser. De er dessverre til å kjenne seg igjen i på mange måter.
Historien om den ulydige mannen:
Gud kommanderte en mengde menn til å stille seg opp foran ham på to rekker. I den ene rekken skulle de stå som adlyder konene sine. Den andre rekken var for dem som ikke adlyder konene sine. Alle unntatt en stilte seg opp i rekken for dem som adlyder. Gud spurte mannen som angivelig ikke adlyder sin kone: Hvorfor står du der? Svaret kom raskt:
- Fordi kona mi sa det.
Historien om predikantens forberedeler:
En kjent predikant kom til en stor forsamling for å holde en preken. Han innrømmet på forhånd overfor forsamlingen at han bare hadde rukket å forberede den første halvdelen. Den andre halvdelen måtte derfor bli opp til Den hellige ånd. Etterpå spurte han noen av tilhørerne om hva de syntes om prekenen hans. De var samstemte:
- Den delen du selv hadde forberedt, var mye bedre enn Den hellige ånd sin del.
Antony har vært ansatt på Martin Luther College siden starten i 2010.Han har gjennom årene hatt ulike ansvarsområder: Bibliotekar, internatansvarlig, administrator og nå sist ansvarlig for kontakten med Dhakas utdanningsmyndigheter. Nå har han nettopp sluttet, og vi savner ham nesten allerede. Det beste med Antony, sett fra vår side, er at han er svært god i engelsk. I tillegg er han visjonær. Han har bedre enn de fleste forstått hvorfor Normisjon ønsker å drive college i Bangladesh.
Nå har Antony begynt i ny jobb i USAID på den amerikanske ambassaden. Der får han andre utviklingsmuligheter og høyere lønn enn det MLC kan tilby. Sånn er det. Vi ønsker Antony alt godt.
Til ære for ham gjengis her to av Antonys favorittvitser. De er dessverre til å kjenne seg igjen i på mange måter.
Historien om den ulydige mannen:
Gud kommanderte en mengde menn til å stille seg opp foran ham på to rekker. I den ene rekken skulle de stå som adlyder konene sine. Den andre rekken var for dem som ikke adlyder konene sine. Alle unntatt en stilte seg opp i rekken for dem som adlyder. Gud spurte mannen som angivelig ikke adlyder sin kone: Hvorfor står du der? Svaret kom raskt:
- Fordi kona mi sa det.
Historien om predikantens forberedeler:
En kjent predikant kom til en stor forsamling for å holde en preken. Han innrømmet på forhånd overfor forsamlingen at han bare hadde rukket å forberede den første halvdelen. Den andre halvdelen måtte derfor bli opp til Den hellige ånd. Etterpå spurte han noen av tilhørerne om hva de syntes om prekenen hans. De var samstemte:
- Den delen du selv hadde forberedt, var mye bedre enn Den hellige ånd sin del.