Blir ting bedre eller blir alt verre? Dette store, dog upresise spørsmålet, er det mange av oss som har en snever og altfor personlig farget tilnærming til. Vi husker godt for noen år siden da den svenske legen og statistikeren, Hans Rosling, var på besøk hos Skavlan i "Først og sist". - Vi blander sammen de store verdensomspennende linjene og vår egen personlige utvikling, sa han. Selvsagt blir hver enkelt av oss eldre, vi klager over små og store skavanker som kommer fordi vi ikke er ungdommer lenger, vi får skader og sykdom, og så overfører vi litt ukritisk og ubevisst dette til et mer generelt syn på at verden ikke går i riktig retning. Til dette får vi hjelp av massemediene som forer oss med dårlige nyheter, rett og slett fordi en ulykke eller katastrofe er en nyhet nærmest pr definisjon, mens det gode og normale i at "pappa kom hjem fra jobb i dag også, som han har gjort tusen ganger før", ikke er en nyhet. Hvordan måler man om "ting" blir bedre eller verre? Et lands barnedødelighets-rate, det vil si død før fylte fem år, er et av flere, dog kanskje det viktigste allment aksepterte mål på et lands velferd. Velferd er muligens et upresist ord, men få betviler at barnedødeligheten skal trekkes inn når vi vurderer om "ting" blir bedre eller verre. |
Et av FNs tusenårsmål var å redusere barnedødeligheten med to tredeler innen 2015. I verden som sådan ble barnedødeligheten nesten halvert mellom 1990 og 2012, i Bangladesh ser det ut til at tallene er enda mer positive: Fra 139 barnedøde pr 1000 levende fødsler i 1990 til 46 i 2011. Nedgangen skjedde på tross av at landet er svært fattig, under- og feilernæring vanlig, helseforhold dårlige og det generelle utdannelsesnivået har litt å gå på, for å si det forsiktig.
Hvordan kan man da forklare denne gledelige nedgangen i barnedødeligheten? Grunnene kan være mange, og noen av grunnene som gjerne fremheves, kan opplagt diskuteres. Les gjerne mer om dette i hovedkilden til dette blogginnlegget:
http://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2014/Barnedoedeligheten-gaar-ned.-Eksempelet-Bangladesh
Men det som nesten alltid trekkes fram når framskritt skal forklares, er utdanning og særlig betydningen av mødrenes høyere utdanning for barnas helse. Det er i dette store bildet Martin Luther College er å finne. 46% av elevene våre er jenter. De fleste er det tæl i og vil noe.
Vi på MLC er små og få. Vi kan ikke redde verden. Men vi kan yte vår skjerv. Og vi tror på ringvirkningene av arbeidet.
Hvordan kan man da forklare denne gledelige nedgangen i barnedødeligheten? Grunnene kan være mange, og noen av grunnene som gjerne fremheves, kan opplagt diskuteres. Les gjerne mer om dette i hovedkilden til dette blogginnlegget:
http://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2014/Barnedoedeligheten-gaar-ned.-Eksempelet-Bangladesh
Men det som nesten alltid trekkes fram når framskritt skal forklares, er utdanning og særlig betydningen av mødrenes høyere utdanning for barnas helse. Det er i dette store bildet Martin Luther College er å finne. 46% av elevene våre er jenter. De fleste er det tæl i og vil noe.
Vi på MLC er små og få. Vi kan ikke redde verden. Men vi kan yte vår skjerv. Og vi tror på ringvirkningene av arbeidet.
At flere barn vokser opp, gjør behovet for å få mange barn mindre. Selv om Bangladesh nå har 168 millioner innbyggere, flater veksten noe ut. Veksten i for eksempel Nigeria, Afrikas mest folkerike land er større. Nigeria har passert Bangladesh i antall innbyggere. Dermed er Topp 8-listen nå slik: Kina, India, USA, Indonesia, Brasil, Pakistan, Nigeria, Bangladesh.