Jo da. Vi er ganske nylig kommet tilbake til Norge igjen, vi har flyttet fra Bangladesh, og det offisielle ansettelsesforholdet til Normisjon er i ferd med å ta slutt. Vi skulle opprinnelig være der i to år. Det ble til til både to og et halvt år og til tre og et halvt år. Vi kunne ha valgt å bli ett år til i Bangladesh, men det hadde i så fall blitt med helt andre arbeidsoppgaver enn tidligere og med mye mindre tilstedeværelse på Martin Luther College (MLC), det som hittil har vært jobben vår. Nå er det slutt på vårt permanente opphold i Bangladesh. Vi kommer imidlertid til å følge nøye med på hva som skjer på MLC spesielt og i Bangladesh generelt. Jeg, Hans-Jørgen, kommer til å reise til Bangladesh med elever fra KGs elevaksjon i august i år, og med en gruppe fra SMM (Samarbeid Menighet og Misjon) i oktober/november. Torunn fortsetter å være styremedlem i MLC. Vi kommer også til å forstette "bloggingen", dog med noe lavere frekvens enn tidligere. Vi har 25 idèer og kladder som ligger der og skriker etter å bli bearbeidet og publisert. Det er dermed ingen grunn til ikke å stikke innom denne siden i ny og ne.
Forhåpentligvis kan vi si at vi har bidratt til å gjøre MLC bedre i løpet av tiden vi har vært i Dhaka. Vi mener bestemt at vi forlater en skole som er i god stand og som fungerer bedre enn den noen gang har gjort i sitt seks-årige liv. Det er en fin følelse. Den viktigste æren for MLCs gode stand skal likevel vår gode, idèrike, praktiske og handlekraftige rektor ha.
Forhåpentligvis kan vi si at vi har bidratt til å gjøre MLC bedre i løpet av tiden vi har vært i Dhaka. Vi mener bestemt at vi forlater en skole som er i god stand og som fungerer bedre enn den noen gang har gjort i sitt seks-årige liv. Det er en fin følelse. Den viktigste æren for MLCs gode stand skal likevel vår gode, idèrike, praktiske og handlekraftige rektor ha.