"Jenter som kommer og jenter som går" heter det i Di Derres legendariske låt. Dikter man inn en påfølgende ny linje med "Jenter som kommer og utdanning får" så vips: Da er man på Martin Luther College og dertil tilhørende jenteinternat.
I disse dager får en pakistaner og en inder Nobels Fredspris for å ha kjempet hardt for retten til utdanning, særlig for kvinner. I et av nabolandene i Sør-Asia, i Bangladesh, praktiserer Normisjon og vi det samme, nemlig å gi kvinner utdanning på videregående-nivå for grupper som vanskelig kan få det på annen måte.
Jenta til høyre på bildet er en bangalsk jente. Broren hennes gikk på det første kullet på MLC. Han tok eksamen i 2012, men han bodde ikke på gutteinternatet. Lillesøster bor derimot nå på jenteinternatet. Hvordan har det seg at broren ikke bodde på internat mens søsteren gjør det, når de kommer fra samme sted?
Familien kommer fra Gazipur, ikke mange mil rett nord for Dhaka. Broren pendlet hver dag til skolen. Det tok lang tid, men gikk greit. Men for søsteren, 17 år, er det andre sikkerhetsregler å ta hensyn til. For henne blir det da enten utdanning og internatliv hos oss på MLC eller utdanning på et dårlig college nærmere hjemmet - eller ingen av delene.
Jenta til venstre tilhører Bawm-folket, en av de mange etniske minoritetene i det som kalles Chittagong Hill Tracts, et område sørøst i landet i grenseområdene mot India og Myanmar. Ikke alle har, som Malala, blitt skutt for det de ønsker å oppnå, men mange har kjempet hardt, og kanskje mødrenes deres "har grett" også. Bawm-jenta er et eksempel på dette. Hun har kjempet hardt for å komme dit hun er i dag. Hun fortsetter å ta utdanning hos oss på Martin Luther College. Hun vet hva hun vil.
Flotte jenter!
I disse dager får en pakistaner og en inder Nobels Fredspris for å ha kjempet hardt for retten til utdanning, særlig for kvinner. I et av nabolandene i Sør-Asia, i Bangladesh, praktiserer Normisjon og vi det samme, nemlig å gi kvinner utdanning på videregående-nivå for grupper som vanskelig kan få det på annen måte.
Jenta til høyre på bildet er en bangalsk jente. Broren hennes gikk på det første kullet på MLC. Han tok eksamen i 2012, men han bodde ikke på gutteinternatet. Lillesøster bor derimot nå på jenteinternatet. Hvordan har det seg at broren ikke bodde på internat mens søsteren gjør det, når de kommer fra samme sted?
Familien kommer fra Gazipur, ikke mange mil rett nord for Dhaka. Broren pendlet hver dag til skolen. Det tok lang tid, men gikk greit. Men for søsteren, 17 år, er det andre sikkerhetsregler å ta hensyn til. For henne blir det da enten utdanning og internatliv hos oss på MLC eller utdanning på et dårlig college nærmere hjemmet - eller ingen av delene.
Jenta til venstre tilhører Bawm-folket, en av de mange etniske minoritetene i det som kalles Chittagong Hill Tracts, et område sørøst i landet i grenseområdene mot India og Myanmar. Ikke alle har, som Malala, blitt skutt for det de ønsker å oppnå, men mange har kjempet hardt, og kanskje mødrenes deres "har grett" også. Bawm-jenta er et eksempel på dette. Hun har kjempet hardt for å komme dit hun er i dag. Hun fortsetter å ta utdanning hos oss på Martin Luther College. Hun vet hva hun vil.
Flotte jenter!