| To ganger i året drar vi på Martin Luther College på ekskursjon. I slutten av januar går den årlige "Sports- and picnic-day" av stabelen. Sist torsdag var vi på studietur. De siste årene har vi besøkt Nasjonalmuseet som ligger nær sentrum av gamlebyen i Dhaka. I år dro vi til et annet museum, Novo Theater. Der var hovedpoenget å lære mer om stjerner, planeter, sorte hull og hele universet. I tillegg dro vi til et nærliggenede militærmuseum. Mange av elevene våre er sulteforet på opplevelser som dette. Det merkes godt. Før avgang, i bussen og når vi er framme er det hele tiden en spent elevmasse vi har med å gjøre. Noen har ikke sovet natta i forveien på grunn av denne spenningen. Og når bussen endelig kommer i bevegelse, høres unisone gledeshyl. Framme ved Novo Theater er det fellesfotografering utenfor bygningen før vi går inn. Inne venter utstillinger, en japansk film om sorte hull og en amerikansk film om stjerner, selvsagt med bengali fortellerstemme. I tillegg ser vi en kjempeartig film i 5D, til øredøvende hyl og skrik. Et nærliggende militærmuseum var den andre, dog mindre, hovedposten på programmet. Ute så vi militært utstyr, for eksempel stridsvogner og amfibier, som ble erobret fra (vest-)pakistanske styrker under frigjøringskrigen i 1971. (Se teksten "Politisk situasjon" her på hjemmesiden for mer utførlig forklaring.) De fleste unge nasjoner som har blitt født gjennom en krig, vil ha behov for å vise fram slikt. For Bangladesh som nasjon er 1971 nesten å betrakte som år 0. Det er ikke merkelig at historiefortellingen kretser rundt dette. Det som er litt verre å svelge, er hvordan denne historien blir fortalt og hvem man inkluderer, eller ekskluderer, fra denne historien. Inne i museumet er naturlig nok Sheikh Mujibur Rahman, landsfaderen og Bangladesh sin første statsminister, sentral. Han tilhørte partiet Awami League, og det er nå hans datter som er statsminister. Fra 1971 til i dag har regjeringsmakten skiftet flere ganger. I dagens opposisjon finner vi mange som ikke var tilhengere av et selvstendig Bangladesh. Noen av disse er fremdeles imot og bidrar på ulike måter til å undergrave landet. Denne gruppen blir naturlig nok forsøkt bekjempet av myndighetene. Andre i opposisjonen likte kanskje ikke selvstendigheten da den kom, men har akseptert den og tenker kanskje at "vi får gjøre det beste ut av det". Denne gruppen har selvsagt en plass, på noen punkter også en god plass i historien om Bangladesh, men nåværende myndigheter gjør lite for å inkludere dem. Maktarroganse, personlige vendettaer og kamp mellom familiedynastier preger dessverre politikken i Bangladesh. Dette viser seg også nedover i systemet, blant annet på historiske museumer. I mange år fram til fredsavtalen i 1997 var det krigstilstander mellom den bangladeshiske hær på den ene siden og på den andre siden militære grupper utgått fra etniske folkegrupper i Chittagong Hill Tracts (CHT), sørøst i landet. Myndighetene anerkjente i utgangspunktet ikke disse gruppene som minoriteter, noe de opplagt var og er. Livsgrunnlaget til disse etniske gruppene ble og blir truet av innflytting fra den bengalske majoritetsbefolkningen. Det første er det nå orden på. Chakma-er og marma-er og andre er anerkjente folkegrupper. Det andre problemet, bengal-innflyttingen, vedvarer. På museet fremstiller man denne krigen slik: Den bangladeshiske hæren gikk inn for å gjenopprette ro og orden. Tja, hvem er ikke for det? Men det sies ikke noe om at Bangladesh som stat må bære et hovedansvar for at det i det hele tatt ble krig. Hva tenker våre minoritetselever fra CHT om dette? De har nok lært seg å tie der det er lurt. For flertallet på MLC er fremdeles bengalske og ikke fra CHT. Når ansatte på MLC blir bedt om å evaluere arbeidsplassen sin, blir det ofte fremhevet som positivt at skolen vår er "upolitisk". I et land der mye dreier seg om dårlig politikk, fremstilles dette som godt, som et fristed, som et sted man kan konsentrere seg om noe viktig: Utdanning. MLC er en skole for alle, men vi ønsker likevel å gi en spesiell mulighet til ungdom fra etniske og religiøse minoritesgrupper. Helt upolitisk er nok ikke dette. |
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
Archives
November 2015
|