En av våre mange oppgaver ved Martin Luther College er å planlegge og gjennomføre et kurs i muntlig engelsk. Kurset består av to timer pr uke i de ukene det ellers er vanlig undervisning. Siden MLC har fire store grupper pr trinn (Business A, Business B, Humanities, Science), har vi vanligvis åtte timer undervisning i uka. Kurset gis bare i førsteklasse.
I alle grupper og på alle trinn gis det vanlig, eksamensrettet engelskundervisning. Ikke et vondt ord om dette, men i Bangladesh er både eksamen og undervisning mer rettet mot å lese, skrive og etter hvert også å forstå enn å kunne kommunisere. De muntlige engelskferdighetene blant en gjennomsnittlig videregående-elev i Bangladesh, er ikke spesielt imponerende. Dette gjelder også hos oss på MLC. Ønsket om at flere skal kunne uttrykke seg på engelsk, kunne si det de ønsker under trygge omgivelser og å kreve å bli respektert for det de sier, er bakgrunnen for kurset vårt.
Andre tilsvarende skoler arrangerer også kurs i muntlig engelsk. Noen steder er det 80 elever til stede. Hvordan læreren kan aktivisere så mange elever, forundrer oss, og vi tror det egentlig ikke heller. Heldigvis har vi på MLC hittil ikke hatt større grupper enn 40. Ofte kan vi dele gruppa på to siden vi er to til å holde kurset. Med over 30 grader i klasserommet, bråkete vifter gående i taket og støy fra biler og fly utenfor er det krevende nok med 20 elever, særlig når mange ikke forstår hva du sier.
Men vi har hatt mange oppturer også. Aller best følelse har vi når vi har gått fra en time der mange deltok i diskusjonen, for eksempel om verdier som ærlighet, verdighet og likhet. . - Hvordan praktiserer vi dette? Hva kan vi gutta gjøre for at jentene skal føle seg trygge? Hvordan kan vi stille de ubehagelige, men nødvendige "hvorfor-spørsmålene" på en fin måte? "Hvorfor" er ofte forbundet med kritikk, men vi trenger ordet og vi trenger spørsmålene. Vi trenger for eksempel å kunne spørre hvorfor Rana Plaza (klesfabrikken som raste sammen i april 2013 og der over 1000 arbeidere døde) kollapset. Slikt skjønner elevene, og dette snakker vi om i Spoken Engish-timene. I en norsk sammenheng vil vi si: Det skulle bare mangle. I Norge lærer vi elevene kritisk sans og ser på det som en overveiende positiv egenskap. I et land der lydighet overfor autoriteter er mer verdsatt, er vi faktisk litt stolte over at vi av og til får gode diskusjoner om disse vanskelige, men for oss svært viktige spørsmålene.
For andre år på rad arrangerte vi nylig en seremoni med vitnemålsutdeling i Spoken English. Alle som har vært til stede i mer enn 80% av timene, fikk vitnemål. Elever med lav oppmøteprosent fikk ikke. Dermed satt det noen i salen som ble skuffet. Men hvis alle skulle få, blir elevenes lærdom det motsatte av det vi ønsker, og vi ville også undergrave det vi uttrykkelig har sagt underveis om at man må være til stede. Derfor praktisrerer vi oppmøteregelen med ganske hard hånd. Det får konsekvenser å utebli hvis du ikke kan dokumentere sykdom som årsak.
I år har oppmøtet vært veldig godt, mens det ifjor var en større del av elevene som ikke fikk vitnemål på grunn av for lav deltagelse. Vi ser dette i en større MLC-sammenheng. Disiplinen på skolen har blitt vesentlig bedre med ny rektor.
På seremonien vi nylig hadde, ble vitnemål utdelt, elevene med best oppmøte fikk ekstra oppmerskomhet, og i tillegg ga vi premier til elevene med de beste ferdighetene i muntlig engelsk. Å premiere de flinke, er ikke noe problem. "Alle" her mener det virker oppmuntrende, også på de som "ikke fikk". Nedenfor ser du flere bilder fra utdelingen.
I alle grupper og på alle trinn gis det vanlig, eksamensrettet engelskundervisning. Ikke et vondt ord om dette, men i Bangladesh er både eksamen og undervisning mer rettet mot å lese, skrive og etter hvert også å forstå enn å kunne kommunisere. De muntlige engelskferdighetene blant en gjennomsnittlig videregående-elev i Bangladesh, er ikke spesielt imponerende. Dette gjelder også hos oss på MLC. Ønsket om at flere skal kunne uttrykke seg på engelsk, kunne si det de ønsker under trygge omgivelser og å kreve å bli respektert for det de sier, er bakgrunnen for kurset vårt.
Andre tilsvarende skoler arrangerer også kurs i muntlig engelsk. Noen steder er det 80 elever til stede. Hvordan læreren kan aktivisere så mange elever, forundrer oss, og vi tror det egentlig ikke heller. Heldigvis har vi på MLC hittil ikke hatt større grupper enn 40. Ofte kan vi dele gruppa på to siden vi er to til å holde kurset. Med over 30 grader i klasserommet, bråkete vifter gående i taket og støy fra biler og fly utenfor er det krevende nok med 20 elever, særlig når mange ikke forstår hva du sier.
Men vi har hatt mange oppturer også. Aller best følelse har vi når vi har gått fra en time der mange deltok i diskusjonen, for eksempel om verdier som ærlighet, verdighet og likhet. . - Hvordan praktiserer vi dette? Hva kan vi gutta gjøre for at jentene skal føle seg trygge? Hvordan kan vi stille de ubehagelige, men nødvendige "hvorfor-spørsmålene" på en fin måte? "Hvorfor" er ofte forbundet med kritikk, men vi trenger ordet og vi trenger spørsmålene. Vi trenger for eksempel å kunne spørre hvorfor Rana Plaza (klesfabrikken som raste sammen i april 2013 og der over 1000 arbeidere døde) kollapset. Slikt skjønner elevene, og dette snakker vi om i Spoken Engish-timene. I en norsk sammenheng vil vi si: Det skulle bare mangle. I Norge lærer vi elevene kritisk sans og ser på det som en overveiende positiv egenskap. I et land der lydighet overfor autoriteter er mer verdsatt, er vi faktisk litt stolte over at vi av og til får gode diskusjoner om disse vanskelige, men for oss svært viktige spørsmålene.
For andre år på rad arrangerte vi nylig en seremoni med vitnemålsutdeling i Spoken English. Alle som har vært til stede i mer enn 80% av timene, fikk vitnemål. Elever med lav oppmøteprosent fikk ikke. Dermed satt det noen i salen som ble skuffet. Men hvis alle skulle få, blir elevenes lærdom det motsatte av det vi ønsker, og vi ville også undergrave det vi uttrykkelig har sagt underveis om at man må være til stede. Derfor praktisrerer vi oppmøteregelen med ganske hard hånd. Det får konsekvenser å utebli hvis du ikke kan dokumentere sykdom som årsak.
I år har oppmøtet vært veldig godt, mens det ifjor var en større del av elevene som ikke fikk vitnemål på grunn av for lav deltagelse. Vi ser dette i en større MLC-sammenheng. Disiplinen på skolen har blitt vesentlig bedre med ny rektor.
På seremonien vi nylig hadde, ble vitnemål utdelt, elevene med best oppmøte fikk ekstra oppmerskomhet, og i tillegg ga vi premier til elevene med de beste ferdighetene i muntlig engelsk. Å premiere de flinke, er ikke noe problem. "Alle" her mener det virker oppmuntrende, også på de som "ikke fikk". Nedenfor ser du flere bilder fra utdelingen.